Politiske skylapper

Er veien til bredere støtte for progressive krefter virkelig smalere partier? Det spørsmålet stiller jeg i Klassekampen i dag I kjølvannet av SVs landsmøte og min bok «Frihet sammen» har flere kommentert SVs framtid i norsk politikk. De Grønnes Eivind Trædal mener SV er opptatt av for mye, og derfor ikke klarer å prioritere miljøsaken. Mimir Kristjansson anbefaler oss å konsentrere oss om lavtlønnede kvinner i offentlig sektor, og overlate miljøsaken og kvinnesaken til «den urbane middelklassen», representert ved ensakspartiene MDG og Feministisk Initiativ. Målet synes å være en mer fragmentert venstreside med en mer avklart arbeidsdeling mellom partiene, noe også Rødt-leder Bjørnar Moxnes har tatt til orde for tidligere, da med fagarbeidere som Rødts selvvalgte nisje. Jeg kommer ikke til å følge rådene til Trædal og Kristjansson. Ideen med SV er det motsatte, vi vil være et bredt venstreparti. For det første fordi kampen for sosial likhet, miljø og likestilling henger så nøye sammen. For det andre fordi allianser mellom miljøbevegelse, kvinnebevegelse og arbeiderbevegelse er nødvendig for å få gjennomslag og forandre Norge. SV er møtestedet for disse bevegelsene. Et parti for alt? I dag styres Norge av en mørkeblå, markedsliberal regjering. Høyresiden ville neppe fått denne muligheten dersom velgerne til høyre for Høyre fordelte seg på ett parti mot bompenger, ett parti mot innvandring, ett parti for skattelette og ett for eldresaken. Frps systemkritikk – mot statsbyråkrati, elitisme, handlingsregelen osv. – har fått gjennomslag i offentligheten nettopp fordi den representerer noe større enn summen av enkeltsakene. Feministisk Initiativ mener det trengs et eget feministisk parti for å få mer feminisme i norsk politikk. Tilsvarende argument kunne brukes for alle hovedperspektiver i politikken, også dem som rommer smalere perspektiver enn feminismen. Norsk politikk er alt for lite opptatt av forebygging, men trenger vi et eget forebyggingsparti for at folkehelsepolitikken skal bli like viktig som sykehuspolitikken? Et eget Frihetsparti til å kjempe mot overvåking og for personvern? Eller hva med et eget Nord-Norge-parti, som bærer med seg kystopprøret og kampen for at Nord-Norge skal bestemme over sine ressurser og sin egen framtid? Rødt og grønt henger sammen. En mer fragmentert venstreside kan bety at systemkritiske velgere samlet får færre til å representere sine syn i kommunestyrer og på Stortinget. Men den viktigste grunnen til at SV vil holde fast ved bredden i vårt politiske prosjekt, er at saker henger sammen og at tilsynelatende ulike velgergrupper ofte har felles interesser. Det er ingen tvil om at klimasaken er hevet over den tradisjonelle høyre-venstre-aksen, men det er like liten tvil om at røde og grønne spørsmål henger sammen. Fattige rammes hardest av klimaendringene. Markedsliberale løsninger er en viktig årsak til både økende klasseskiller og klimaproblemer, og økt politisk styring er et viktig svar på begge. Dette betyr ikke at klima eller kvinnesak kan reduseres til spørsmål om klasse. Tvert imot har både miljøbevegelsen og kvinnebevegelsen utfordret og forandret venstresidens analyser og tankesett. For meg er det utenkelig å være medlem av et parti som ikke samtidig er grønt, sosialistisk og feministisk. Det er heller ingen grunn til å velge. «Skuta er lekk, og de krangler om fargen på fenderne», skriver Eivind Trædal i sin kronikk. Men at klimaproblemene er den mest akutte krisen vi mennesker står overfor, kan da ikke bety at vi skal slutte å bry oss om skolene barna våre går på, eller hvordan våre eldre har det? Hvis Eivind Trædal mener det, får han si det rett ut. I så fall tror jeg De Grønne får en stri valgkamp. Felles interesser. Det gir ingen mening å insistere på at sosiale spørsmål, miljøspørsmål og likestillingsspørsmål bør holdes adskilt, betraktet med politiske skylapper. På samme måte gir det ingen mening å insistere på en segmentering av velgergrupper for partiene på venstresiden. Hele arbeiderbevegelsens historie handler om at arbeidere og akademikere kan kjempe sammen for å nå mål som er viktige for alle. En hjelpepleier og en litteraturviter kan være opptatt av helt ulike ting i sin hverdag, men trygg byluft, retten til barnehageplass eller muligheten til en fast jobb å leve av er like viktig for begge. Det er heller ikke slik at velgerne er segmentert slik: De mest venstreorienterte velgerne er i stor grad også de som er mest opptatt […]